2 av 3

1 2 3

Hva er ergonomi?

Tormod Jaksholt

La meg begynne med følgende formuleringer som kan likne på definisjoner:

1. Ergonomics aims to design appliances, technical systems and tasks in such a way as to improve human safety, health, comfort and performance. (Dul, J & Weerdemeester, B.: Ergonomics for Beginners,  Taylor & Francis 1994).
    
2. Ergonomi består i å endre oppgavers funksjonskrav slik at de passer godt til individers personforutsetninger.  Dette gjelder på alle arenaer: hjemme, i opplæring, i arbeid, … .  Formålene med tilpasningen kan være mange: Forebygge sykdom og skade, gjøre oppgavene mer bekvemme å utføre, øke sikkerhet, øke kvalitet, øke kvantitet, …
    
3. Det ergonomiske perspektiv i tverrfaglig arbeide for analyse av problemer  og utvikling av løsninger  i menneske-maskin-systemer innebærer å fokusere på  forandring av maskinsiden under stadig hensyntagen til enkeltindividers rettmessige interesser.  Det psykologiske og medisinske perspektiv setter fokus på personen.
    
4. Ergonomen arbeider med betingelsene for å oppnå ønskede resultater og unngå uønskede ved å tilpasse oppgavers funksjonskrav til menneskers personforutsetninger. Hvilke resultater som er ønskede av hvem og hvilke som er uønskede av hvem kan i prinsippet alltid utredes. På enhver arena vil mange aktører være interesseparter. Enkeltindividet, familie, venner, arbeidskolleger, arbeidsgiver (daglig ledelse i en bedrift), bedriftseiere(styre og generalforsamling i et aksjeselskap), alle former for forretningsdrivende som ønsker å selge deg tjenester,  etater i kommunen, fylkeskommunale etater, statlige etater, nabolag, vel, borettslag, sameie, andre kooperative foreninger, interesseforeninger, politiske partier, kommunestyre, kommunale råd og utvalg, fylkesting, …
    

Hvor finner vi oppgavene?

1. I hjemmet (Stikkord: Sikkerhet og helse i hjemmet, hjemmeverkstedet-bil-båt-innredning,  hjemmet som multiarena: fritid-arbeid-handel-underholdning, komfort i hjemmet, SmartHomes: hjemmeautomasjon, hjemmets MultiMediaSenter, hjemmets IT-kraft, …)
    
2. Under fritidsaktiviteter (Bekvemme klær under ekstreme forhold, sportsutstyr som passer for deg, spennende men ufarlig, tilgjengelig for alle, …)
    
3. I individers lønnsarbeid (Effektiv og dyktig med de rette redskaper, HMS, "internkontroll uten tårer?", arbeidet flytter inn i din privatsfære, …)
    
4. Ved ytelse/bruk av offentlige tjenester, for eksempel barnehage, skole, sykehus, postverket, likningsetaten, trygdeetaten, …, sykehusbehandling, PRO, … (tilgjengelighet, brukervennlighet, sikkerhet, kvalitet, …)
    
5. Ved ytelse/bruk av liberale tjenester, for eksempel håndverkere, reise, transport, konsulenttjenester, IT-tjenester, energi/ oppvarming, varehandel, … (tilgjengelighet, brukervennlighet, sikkerhet, kvalitet, …)
    
6. Ved ytelse/bruk av frivillige og ikkekommersielle tjenester, for eksempel idrettslag, pensjonistforeningens eldresenter, bruk av veldedige tjenester, … (tilgjengelighet, …)
    

Hvordan skille ergonomisk arbeide fra andre tilnærmingsmåter i arbeid for å bedre helse, miljø, sikkerhet og kvalitet?
Se på disse fem gruppene:

1. Tilpassing av oppgavers funksjonskrav til personforutsetninger:
   · Innføring av nye forbedrede redskaper i en arbeidsprosess
   · Forbedring av design og teknisk ytelse for et produkt
   · Endring av funksjonskrav for en type oppgave slik at man lettere oppnår ønsket resultat
   · Endring av funksjonskrav for en type oppgave slik at man sikrere oppnår et ønsket resultat
   · Endring av funksjonskrav for en type oppgave slik at man sjeldnere gjør feil
   · Innføring av hjelpemidler slik at en oppgave blir mulig/lettere å utføre
   · Endring av fremgangsmåte for å oppnå samme ønskede resultat med redusert ressursbruk
   · Bedring av tilgjengelighet
    
2. Bruk av konsulenttjenester/bistand/assistanse:
   · Hva får jeg for pengene mine? Vurdering av cost/benefit-forhold.
   · Bruk av konsulenttjenester innenfor en stram  kostnadsramme. Hva er det minste jeg kan klare meg med?
   · Uoffisiell og offisiell kollegaveiledning
   · Assistent for bistand ved spesifikke funksjonsreduksjoner, for eksempel lese- og skriveassistent for dyslektiker
   · Varige pleie og omsorgstiltak ved høy alderdom og etter funksjonstap ved sykdom og skade.
    
3. Opplæring, øvelse og trening:
   · Opplæring for å øke en persons forutsetninger for å mestre en oppgave: kunnskap.
   · Opplæring for å øke en persons forutsetninger for å mestre en oppgave: ferdigheter.
   · Opplæring for å øke effektivitet
   · Opplæring for å øke sikkerhet.
   · Trening for å bedre en funksjon (idrett, rehabilitering, ….)
   · Opplæring for å gjøre ansatte lettere å "flytte" innen bedriften/konsernet.
    
4. Reorganisering av kontrollforhold og flytting av personell:
   · Flytting av personer med en bestemt kompetanse-profil til en oppgave-gruppe med krav-profil som gir mestring.
   · Forandring i innhenting av informasjon fra oppgaveutføringen, for eksempel strammere overvåkning
   · Forandring i kontroll av oppgaveutføringen, for eksempel mer detaljert arbeidsledelse
   
5. Motivasjonsøkende tiltak:
   · Økt lønn for samme arbeidsinnsats
   · ØKT lønn for økt arbeidskvalitet: mer, bedre, sikrere, …
   · Større sjanse for at feil/unnlatelser blir oppdaget
   · Strengere straff for feil/unnlatelser. Alt fra straffelov til spesielle regler i en vanlig arbeidskontrakt.

Jeg finner det naturlig å begrense "ergonomi" til tiltak i gruppe 1: Tilpassing av oppgavers funksjonskrav til personforutsetninger. Jeg finner det kunstig eller feil å bruke "ergonomi" om å innhente konsulenttjenester, gi bistand, pleie og omsorg, gi opplæring, sette i verk strammere overvåking og kontroll, gi bedre lønn og andre incentiver for bedre innsats og kvalitet og/eller straffe for feil/ unnlatelser.
Men, ergonomisk arbeid kan foretas over alt! Ergonomisk arbeid kan f.eks. bedre tjenester innen bistand, opplæring, reorganisering og motivasjonsøkende tiltak.

Det er også opplagt at alle typer tiltak 1. - 5. må ses i sammenheng. Kombinasjoner av 1. - 5. vil kunne gi betydelig synergistisk effekt.