3 av 3

1 2 3

Om ergonomibegrepet sett i sammenheng med produktutvikling og design

Tom Vavik

Sentralt i ergonomien står samspillet mellom mennesker, oppgavene de utfører, teknikken de nyttegjør seg og omgivelsene det hele foregår i. Faget er tverrvitenskapelig i sin natur og henter sitt teoretiske grunnlag fra fem hovedområder: fysiologien, psykologien, antropometrien, deler av teknologien og sosiologien.

• Fysiologi er læren om kroppens normale virkemåte. Tradisjonelt sett er det arbeidsfysiologien, læren om kroppens virkemåte under fysisk arbeid, og sansefysiologien, læren om de fysiske og kjemiske mekanismer og prosesser ved overføring av sansestimuli, som har stått i fokus for ergonomenes interesse.
• Fra psykologi har særlig adferdspsykologien og i den senere tid den kognitive psykologien vært studert. Sentrale temaer er hvordan vi tilpasser oss omgivelsene, hvordan våre sanser mottar og omsetter inntrykk, hvordan vi lærer, lagrer, forstår og behandler informasjon.
• Antropometri er læren om kroppsmålene. Fordeling, spredning og utvalg av høyde, vekt, dimensjoner, rekkevidde og krefter er sentrale temaer. I dette inngår tilpassing av produkter og arbeidsplasser til brukere med ulike kroppsmål og forutsetninger.
• Fra teknologien inngår de fysiske arbeidsmiljøfaktorer og deres påvirkning på mennesket. Temaer som lys, belysning, lyd, støy, klima og ventilasjon har tradisjonelt vært behandlet.
• Sosiologi, som blant annet tar for seg hvordan mennesker fungerer sammen, har betydning for psykososiale aspekter og jobbdesign. For eksempel ved implementering av ny teknologi i utformingen av arbeidsplasser.

Tabellen under viser områder hvor ergonomisk kunnskap kan anvendes, modifisert etter Ian Galer (1987).

Studieområde	Eksempler
Fysiske aspekter ved samspillet mellom menneske og maskin	Størrelse, dimensjonering, plassering og farge på kontrollorganer og informasjonsgivere til kjøretøy, elektriske husholdningsapparater, maskiner i industri og forretningsliv.
Kognitive aspekter ved samspillet mellom menneske og maskin	Hvordan man forstår instruksjoner og annen informasjon. Grafisk design og lesbarhet av tegn og skrift. Utforming av dialogen mellom operatør og datamaskin.
Design av arbeidsplass og arbeidsomgivelser	Layout av kontorer, fabrikker, kjøkken og offentlige steder. Utforming av kontrollpaneler. Dimensjonering og utforming av førerplasser, møbler, redskaper og verktøy.
Fysiske og kjemiske omgivelser	Effekter av belysning, støy, vibrasjoner, klima og kjemiske/biologiske stoffer på menneskets fysiske og psykiske kapasitet og helse.
Psykologiske omgivelser	Organisasjonsstruktur innen en gruppe og virkningene i form av jobbtilfredsstillelse, produktivitet og gruppetilhørighet.
Jobbdesign, utvalg og trening	Virkninger av skiftarbeid på ytelse. Design av instruksjoner, hjelpemidler og treningsprogram. Utvalg av personell etter kriterier som egnethet og personlighet.

Ulike definisjoner av ergonomi

De fleste lærebøker har sin egen definisjon av ergonomi eller Human Factors. Dette skyldes at faget brukes av personer med ulik bakgrunn og i forskjellige sammenhenger. Forskeren, designeren og ingeniøren har hver sine innfallsvinkler. Forskjellene består ofte i at man trekker ulike grenser for hvor omfattende faget skal være. Nedenfor følger noen definisjoner:

Cushman & Rosenberg (1991): Human Factors as applied to product design is a technology for creating products that work well in human terms.

Sanders & McCormick (1993): Human Factors discovers and applies information about human behaviour, abilities, limitations, and other characteristics to the design of tools, machines, systems, tasks, jobs, and environments for productive, safe, comfortable, and effective human use.

Felles for disse tilnærmingene er at ergonomi fokuserer på mennesker og deres samspill med produkter, systemer og omgivelser i arbeid og fritid. Vekten legges altså på mennesket, i motsetning til ingeniørfagene som fokuserer på tekniske forhold eller de design fagene som vektlegger estetiske forhold.

I relasjon til produktutvikling og design definerer vi ergonomi som det fagområdet som arbeider for at produkter, arbeidsplasser, miljøer og systemer tilpasses menneskets fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger og behov. Med andre ord er ergonomi det fagområdet som skal se til at de funksjonelle bruksegenskaper blir ivaretatt i designprosessen.

En relevant definisjon i denne sammenheng er:

Ergonomi oppdager og bruker kunnskap om mennesket på design av tekniske systemer for at de skal fungere godt på menneskets premisser.

Om mål og verdisyn

Tidligere var det å øke effektiviteten og derved produktiviteten et viktig mål. Senere innså man at sikkerhet og komfort også hadde stor betydning både for helse og produktivitet. I dag er begge deler viktige mål for forskning og for anvendt ergonomi. La oss se hva noen sentrale bøker forteller om verdien av ergonomi:

Sanders & McCormick (1993) formulerer ergonomiens mål slik:
Forbedre effektivitet i arbeid og andre aktiviteter ved å gjøre ting mer praktiske å bruke, minske feil og øke produktivitet... og... forbedre menneskelige verdier som sikkerhet, tretthet, stress, komfort, brukeraksept, jobbtilfredstillelse og livskvalitet.

Sentrale mål ifølge Cushman & Rosenberg (1991):

1. Å skape et bedre produkt, det vil si:
   • Forbedre brukbarheten
   • Forbedre brukerens yteevne
   • Tillate forskjeller mellom brukere
   • Lage sikrere produkter
   • Øke brukerkomfort
   • Øke brukerens tilfredstillelse
2. Bedre lønnsomheten ved å:
   • Øke produktivitet
   • Få bedre produktanmeldelser i media
   • Bruke ergonomi som markedsføringsargument
3. Unngå tap ved å:
   • Unngå produktansvars søksmål
   • Redusere reklamasjoner
   • Tilfredsstille industristandarder
   • Tilfredsstille lovgivning
   • Redusere service-kostnader i garantitiden
   • Gjøre kostnadseffektive tester og anbefalinger tidlig i designprosessen

Et mål med design er å skape nye eller forbedrede produkter som mennesker skal bruke. Viktige faktorer i denne prosessen er funksjon, sikkerhet, bruksegenskaper, utseende og kostnader.

I dette arbeidet har designeren to hovedinteresser å ivareta. På den ene side en oppdragsgiver som ofte er en produserende bedrift, på den andre siden en målgruppe eller sluttbruker. Produktet skal gis en form med identitet og symbolverdi ut fra de krav disse to hovedaktørene stiller. Designeren må i denne prosessen ofte argumentere for forbedringer i forhold til konkurrentenes produkt. I tillegg til argumenter for bedre form og identitet er det fordelene ved selve bruken av produktet en ofte ender opp med som sentrale salgsargumenter og produktkvaliteter. Tidligere var det nok vanlig at man fikk solgt produktet bare ved å tilfredsstille funksjonelle behov og teknisk kvalitet, men i dag er de fleste produsenter jevnbyrdige på dette område. Å designe er derfor en viktig konkurranse- faktor, og det å skape kvalitet for brukerne står sentralt. Både den ytre form og egenskaper ved selve bruken skaper brukskvaliteter.

Markedet krever kunnskaper om ergonomi

Produktene i den vestlige verden har i dag nådd et høyt teknisk nivå og den tid da produktene solgte kun på teknisk yteevne er forbi. Når kjøperen står overfor valg mellom flere produkter med tilnærmet lik teknisk funksjon er det opplevelsen av kvalitet i form av brukervennlighet og utseende som er avgjørende. Oppvaskmaskinen vasker glassene rene og bankautomaten gir deg det riktige antall hundrelapper og skriver ut saldoen. Sentrale spørsmål når det gjelder bruksegenskaper blir spørsmål som hvordan det er å ta oppvasken ut og inn av maskinen, hvilket støynivå den har og hvordan dialogen med bankautomaten oppleves.

En ser også en økende vekt på bruksegenskaper i markedsføringen av produktene og sammenlignende tester i media legger etterhvert stor vekt på disse sidene av produktet. For eksempel ble bruksegenskaper vektlagt med 25% i en stor test av bærebare datamaskiner.

Et tredje forhold som plasserer ergonomien på kartet er gjennomføringen av EUs indre marked. For å kunne selge produkter på dette markedet må de tilfredsstille regelverk og standarder.